Med tung pasientjournal i bagasjen

Posted on september 13, 2013

33


Journalen kan bli en ekstra byrde

Journalen kan bli en ekstra byrde

Pasientjournalen er i utgangspunktet til for pasienten. Den skal sikre forsvarlig behandling og ivaretakelse av pasientens rettigheter.

Men i psykisk helsevern skjer det noen ganger en lei vridning. I stedet for å sikre gode behandlingsvilkår kan gamle journalnotater bli en ekstra byrde. Brukerne diskuterer ofte sine erfaringer med journalen på sosiale media. @iBlindsonen utrykker den negative effekten slik:

Så mye innenfor psykiatrien er basert på subjektive forståelser av menneskelig lidelse heller enn objektive funn. Når pasienten blir sett og forstått og behandlerne finner fram til en bra tilnærming så vil gode journalnotater kunne sikre best mulig helsehjelp etter intensjonen. Men behandlernes subjektive evalueringer står noen ganger langt fra pasientens oppfatning av seg selv og sin egen situasjon. Blir pasienten misforstått, mistolket eller beskrevet og diagnostisert på stigmatiserende måter kan de negative konsekvensene multipliseres ved at informasjonen spres videre til andre hjelpere via journalen. Særlig pasienter som har blitt diagnostisert med personlighetsforstyrrelser opplever noen ganger at journalen skaper en lite konstruktiv forutinntatthet hos nye hjelpere. Noen pasienter kvier seg for å ta kontakt med helsevesenet ved senere anledninger av redsel for hva legen eller andre helsearbeidere vil finne i journalen. Fagfolk må derfor være svært påpasselige med hva slags «legacy» de legger igjen for pasienten.

Rune Karlsen ved Universitetet i Nordland jobber med å bevisstgjøre psykisk helsefaglærte overfor språkbruken ved journalføring. Han opplever at språket i journalene reflekterer en gammeldags autoritær tilnærming til psykisk helse heller enn den mer demokratiske samarbeidsmodellen som er det faglige og politiske idealet. Pasienten beskrives gjerne på en formell og distansert måte og journalen inneholder i liten grad utredning av pasientens ressurser.

Men kanskje står vi nettopp nå overfor en mulig omveltning på dette området. Utviklingen beveger seg mot at pasienter vil få eierskap til egen informasjon gjennom tilgang til en elektronisk pasientjournal. Når det blir en rutinesak for pasienter å lese journalen sin vil fagfolk i mye større grad måtte tenke over hvordan språkbruken og framstillingen kan oppfattes av pasienten. Vi vil måtte formulere oss på måter som fungerer konstruktivt. Flere vil antakelig gjøre journalen til et samarbeidsprosjekt for å unngå feilinformasjon og klager.

Men dette ligger fortsatt i framtiden. Hva kan pasienter gjøre nå hvis de føler at noe i journalen står i veien for at de får god helsehjelp og blir behandlet med respekt? «Hva skulle du ønske i forhold til journalnotatene og epikrisene?» spurte jeg @iBlindsonen.

Det er faktisk mulig for pasienter å sperre hele eller deler av journalen fra innsyn eller bare gi en begrenset krets av helsepersonell tilgang. Det er også mulig å nekte utlevering og overføring av journalopplysninger til en annen instans. I følge loven må pasienten da informeres om risikoen som er forbundet med et slikt tilbakehold av innsyn. I tillegg har pasienter muligheten til å be om retting og sletting av feilaktige eller mangelfulle opplysninger eller utilbørlige utsagn. En slik forespørsel må vurderes av journalansvarlig helsepersonell.

Men en ting er rettigheter, en annen ting er praksis. Carla har skrevet her om hvordan hennes forespørsel om å sperre journalen først ble fullstendig avvist, men så tatt til etterretning og innvilget. . Hvilke erfaringer har du gjort deg med journalen?