Klientens bidrag til terapien

Posted on august 30, 2013

26


Det er vanskelig å gi fra seg helterollen

Det er vanskelig å gi fra seg helterollen

Debatten går om hvilke terapeutiske tilnærminger som er mest effektive og hvilke egenskaper hos psykologen som er mest avgjørende for vellykket behandling.

Store ressurser settes inn på forskning på disse områdene. Men selv om det er vel etablert at terapi fungerer, så kommer forskningen gjentatte ganger opp med det samme mystiske resultatet: både spesifikke teknikker og egenskaper hos psykologen bidrar i svært begrenset grad til utfallet av terapien. Hva er det da som skaper forandringen?

Svaret er like åpenbart som det er oversett. Vi vil bare ikke innrømme det. Det er ikke psykologen som er helten i historien. Det er klientens bidrag til endringsarbeidet som utgjør den store forskjellen. Det er åpenbart for enhver psykolog at selv standardisert terapi utarter seg helt forskjellig fra klient til klient alt etter hva klienten tar med seg til møtet. Terapi kan være morsomt og engasjerende, det kan være smertefullt, kjedelig eller forløsende, det kan gi dyp innsikt og utvide livshorisonten både for klient og terapeut eller skli rundt på overflatene. Innsikt kan bli etterfulgt av dyptgripende endringsarbeid eller puttes i lommen uten å ha noen videre innflytelse på klientens liv.

Forestillingen om klienten som den «syke» og passivt hjelpetrengende og psykologen som helten er ikke bare feil men kan også redusere effekten av alle typer terapi ettersom klienten kan komme til å se seg selv som hjelpeløs. Klienter som venter på å «bli behandlet» som om dette er noe som kan gjøres utenfra, kommer ikke særlig langt. De mest effektive klientene spiller ball med psykologen og bruker oss som et lite hjul i et sammensatt system av egenhjelp som inkluderer egne refleksjoner, selvhjelpsbøker, støttegrupper, venner, mosjon, sosiale nettverk online, blogging, skjønnlitteratur, filosofi, dyr og natur eller kunstneriske uttrykk. Psykologens viktigste oppgave kan da sies og være å få klientens eget endringsarbeid på gli i fastlåste situasjoner. Og som psykologer har vi mye kunnskap og erfaring som støtter arbeidet med å introdusere nye perspektiv og løsne på følelser som stenger for endring. Likevel er det klienten som må spille ballen videre. Desverre opplever ikke alle klienter at egen søken og egne valg blir respektert. Noen føler seg direkte motarbeidet gjennom advarsler og bedrevitenhet. Det er ikke lett for psykologer å gi fra seg helterollen. Vi vil så gjerne være flinke. Men samtidig er det ikke noe mer givende enn å se mennesker ta tilbake hovedrollen i eget liv.