Hva gjør vi med mareritt?

Posted on mai 8, 2013

5


Mareritt John_Henry_Fuseli_-_The_NightmareMareritt er gjerne så groteske, skremmende eller flaue at vi ikke bare unngår å fortelle andre om dem; vi vil helst ikke tenke på dem selv heller. De hører til det mest private av det private og blir derfor ofte heller ikke nevnt i terapi. Men til tross for at vi helst vil bannlyse mareritt fra bevisstheten, så har de antakelig en funksjon. De redselsfulle drømmehistoriene ser ut til å bidra til bearbeiding og de-sensitivisering av konflikter, stress og traumer. Vanligvis blir gjentatte mareritt mindre skremmende etter hvert, vi får mer avstand til det som skjer i drømmen og marerittet kommer sjeldnere og sjeldnere. En slik resolusjon gir seg utslag i bedre psykisk helse på dagtid.

I enkelte tilfeller kan den naturlige forbedringsprosessen «henge seg opp» og marerittene gjentas med samme intensitet. Da mister de sin funksjon og kan være direkte ødeleggende for helsen. For eksempel kan mareritt i kjølvannet av traumer være mer skremmende enn selve traumet og fungere som en form for gjentatt re-traumatisering. Mareritt ødelegger ofte søvnkvaliteten både fordi vi kan bli redde for å sovne og fordi det fører til gjentatte avbrudd i søvnen. Mareritt gir også økt risiko for søvnapne. Pustevanskene ved søvnapne kan igjen føre til nye mareritt om drukning og kvelning.

Det har vært vanlig å tenke seg at kroniske mareritt har sammenheng med en underliggende depresjon, post-traumatisk stress forstyrrelse eller en annen psykisk lidelse og at de vil forsvinne når den underliggende tilstanden er tilfredsstillende behandlet. Men det har vist seg at marerittene i noen tilfeller fortsetter sitt eget liv også etter vellykket behandling. Årsaksforholdene også kan gå motsatt vei: mareritt kan opprettholde og forverre en psykisk lidelse. Direkte behandling av mareritt gir ofte bedring i humøret og reduksjon av symptomer på post-traumatiske stress.

The American Academy of Sleep Medicine har publisert retningslinjer for behandling av mareritt basert på en omfattende meta-analyse av eksisterende forskning. Blant psykologiske tilnærminger er det Image Rehearsal Therapy som får høyest anbefaling. Denne metoden innebærer at pasienten øver inn en alternativ drømmehistorie. Enkelt forklart går du gjennom følgende skritt:
1. Velg et mareritt du vil endre. Begynn med ett som ikke er av de mest intense og ikke et som er en gjenopplevelse av et traume.
2. Gjør endringer i drømmehistorien etter eget ønske. Skriv gjerne ned den alternative drømmehistorien, men ikke det opprinnelige marerittet.
3. Øv på den omarbeidede historien ved å visualisere innholdet. Øv i 5 til 20 minutter hver dag.
4. Etter omtrent en uke – eller når du merker at drømmeinnholdet har begynt å endre seg kan du følge samme prosedyre med et nytt mareritt. Det er ikke nødvendig å ta for seg hvert enkelt mareritt ettersom øvelsen etter hvert ser ut til å sette i gang den naturlige forbedringsprosessen hvor mareritt gradvis blir mindre truende.

Rundt 90 prosent av de som bruker metoden opplever en forbedring – ofte fra flere mareritt i uken til et par ganger i måneden eller sjeldnere. Forbedringer i humøret og reduksjon i symptomer på post traumatisk stress er også vanlig. Har du eller barna dine mareritt som ikke er assosiert med alvorlige traumer kan dere godt prøve teknikken på egenhånd. Er du alvorlig plaget av traumerelaterte drømmer kan det være lurt å be om hjelp fra en psykolog.

Det er også viktig å vurdere årsakene til at akkurat du opplever mareritt. Smerter kan påvirke drømmeinnholdet og gi dem en marerittaktig kvalitet. God smertebehandling vil da være et viktig tillegg til omskriving av drømmehistorien. Mange medikamenter gir endringer i drømmemønsteret og økt forekomst av mareritt. Noen ganger er mareritt en direkte effekt av legemiddelet mens det andre ganger er et symptom på abstinens når virkningen går ut eller dosen reduseres. Har marerittene dukket opp eller forandret seg i forbindelse med endring av medisinbruk er det viktig å se etter sammenhenger. Rusmidler kan på samme måte påvirke intensiteten og forekomsten av mareritt. Mareritt er vanligere hos mennesker som har «tynne grenser» – som på dagtid er svært følsomme, har et rikt fantasiliv, og som ikke skiller veldig sterkt mellom fantasi og virkelighet, mellom tanker og følelser og mellom egne og andres følelser. Hvis dette beskriver deg drømmer du kanskje også følelsesmessig intenst, er veldig involvert i drømmen og husker den bedre enn andre etterpå. Er du veldig plaget av mareritt kan du få hjelp av en psykolog til å lage mer solide grenser. Du kan også jobbe med å finne ut hvordan du kan bruke din åpenhet for opplevelser til å skape kunst eller øke menneskehetens bevissthet om «grenselandet». Uten mareritt og tynne grenser er det mye stor kunst og litteratur som aldri ville blitt til.