Hvordan stoppe mobbing?

Posted on mars 22, 2013

8


Det er vanskelig å forestille seg den skaden mobbing gjør på mennesker som lever med det dag ut og dag inn. Jonah Mowry stakk hull på en verkebyll da han la ut sin mobbehistorie på youtube.

.

Et skred av unge mennesker fulgte opp med sine smertefulle historier. Etterhvert har det også kommet videoer til minne om barn som har tatt livet av seg som følge av mobbing. En stor andel psykiske lidelser og selvmord ville kunne forebygges om vi kunne få bukt med mobbing. Det er derfor et område som må prioriteres innenfor forebyggende helsearbeid.

Mange forbinder mobbing med skolen, men slik trakassering er også et vanlig problem i hjemmet og på arbeidsplassen. Ofte er det eldre søsken som mobber yngre eller foreldre som mobber et eller flere av barna, men det kan også gå den motsatte veien. På arbeidsplassen er mobbing en viktig årsak til sykemelding på grunn av påfølgende psykiske problemer.

Mobbing er ikke noe vi liker å vedkjenne oss, så vi prøver gjerne å se på grove overgrep som unntakstilfeller. Vi leter etter forklaringer i form av patologi hos mobberne og mobbeofrene. Men skal vi få bukt med udyret må vi heller innrømme at det uhørte er regelen heller enn unntaket. Mobbing er endemisk, så heller enn å lete etter patologi må vi undersøke hvilken sosial funksjon en slik atferd har og hva det er i miljøet som hemmer eller fremmer mobbing.

Mobbing er antakelig best studert blant barn. Stikk i strid med stereotypien om den ulykkelige, plagede mobberen så finner vi at de fleste som leder mobbing også er ledere på andre områder. De får andre med seg på mobbingen nettopp fordi de har høy sosial status – de regnes for å være ”kule” og andre forsøker å ligne på dem. Selv om det ofte er barn med lav sosial status som blir mobbet så er ikke dette alltid tilfellet. En ambisiøs mobber med høy popularitet kan også gå løs på ”venner” som truer lederstillingen. Mobbeofferet mister da status som resultat av mobbingen. Spillet blir dermed at man må holde seg inne med mobberen samtidig som man aksepterer hans/hennes dominans. I et amerikansk studie fant man at barn som hadde som mål å øke sin sosiale status og innflytelse oppnådde dette gjennom fysisk, psykisk og sosial aggresjon, mens barn som satset på å holde hodet lavt mistet popularitet i løpet av skoleåret.

Noen mobbeofre prøver selv å benytte seg av mobbing for å slå seg oppover i hierarkiet. Siden de i utgangspunktet har få følgere fører denne strategien ofte til økt isolasjon heller enn økt prestisje selv om de da kan dominere enkelte barn.

Hvis nå de som allerede har sosial prestisje kan øke sin innflytelse gjennom mobbing er det kanskje ikke rart at mange ledere bruker denne strategien for å dominere de ansatte på arbeidsplassen. Mange statsledere har gjort det samme – bare at de retter aggresjonen mot grupper av mennesker med lav status heller enn enkeltindivider.

Men hvis mobbing er del av menneskers sosiale spill, kan vi da redusere forekomsten?

Ja, det er helt klart sider ved miljøet som påvirker bruken av mobbing som sosial strategi. I fjor publiserte Dagbladet en oversikt over forekomsten av mobbing på landets ulike ungdomsskoler hvor andelen elever som hadde vært utsatt for mobbing varierte fra 0 til 25%.

Forskning har funnet fram til at skoler med følgende karakteristika har mindre mobbing:

  1. mobbing er definert som uakseptabelt
  2. elever og lærere griper raskt inn for å stoppe mobbe-episoder
  3. lærerne har god oversikt over den mobbingen som foregår
  4. skolen har klare og rettferdige regler som blir fulgt opp konsekvent
  5. lærerne behandler elevene med respekt
  6. elevene opplever samhold og tilhørighet til skolen
  7. elevene er del av et demokrati hvor deres synspunkter blir tatt hensyn til
  8. belønning og straff oppleves som rettferdig og straff gis i form av konsekvenser som ikke innebærer trusler, aggressjon eller utvisning
  9. elevene føler seg trygge

Flere program rettet mot forebygging av mobbing i skolen kan vise til god effekt, blant annet Olweusprogrammet mot mobbing, Zero, Pals, Respekt og LP-metoden. Disse programmene skaper endringer i viktige sider av skolemiljøet. Det er imidlertid krevende intervensjoner og mange skoler har ikke i dag kapasitet til å implementere programmene på en måte som gjør dem effektive. Det er for dårlig.

Det er grunn til å tenke seg at miljøfaktorer som påvirker mobbeforekomsten på skoler også vil være relevante for arbeidsplasser. Mobbing på arbeidsplassen er mer vanlig ved store omveltninger forbundet med omstrukturering og teknologiske forandringer, mangel på demokrati i beslutningsprosessene, manglende regler om atferd, stor arbeidsbelastning og utydelige roller. Forskning fra Storbritannia og Australia viser at i kjølvannet av omstruktureringene assosiert med New Public Management så har maktmisbruk og mobbing blitt en vanlig del av ledelseskulturen. Mange steder er det helt eller delvis akseptert at ledelsen tar i bruk ”tøffe” metoder for å nå økte effektivitetskrav – inkludert urimelig arbeidspress, mistillit og økt kontroll, hard kritikk, synliggjøring og uthengning av mindre effektive ansatte samt trusler om tap av arbeidsplass. Opplevelsen av samhold på arbeidsplassen reduseres gjennom stadige omorganiseringer i tillegg til at flere ansettes mer løselig gjennom anbud og korttidskontrakter eller som eksterne konsulenter. Økt konkurranse fører til at flere prøver å ”hugge andre ned” i det skjulte og de ansatte bekymrer seg over manglende jobbsikkerhet og økt arbeidspress. Det ligner en oppskrift på mobbemiljø.

Selv om hver enkelt arbeidsplass kan introdusere tiltak mot mobbing så vanskeliggjøres dette hvis ledelsen selv er del av en mobbekultur. Det vil derfor bli viktig å se etter løsninger på politisk plan.

 Hva er din erfaring med mobbing og hva tenker du kan gjøres for å redusere forekomsten?