Behandlingstilbud for medikamentavhengige

Posted on februar 22, 2013

11


images

I forbindelse med mitt tidligere blogginnlegg ”Er benzodiazepiner vår tids kokainskandale” har jeg fått en del henvendelser fra mennesker som har blitt avhengige av B-preparater og etterlyser hjelp til avvenning. Jeg har kontaktet psykologer fra ulike steder i landet for å prøve å lage en oversikt over ulike tilbud. At pasienter med medikamentavhengighet som hovedproblem har spesielle behov når det gjelder behandling og oppfølging har vært kjent lenge. I 2002 publiserte tidsskriftet for Den norske legeforening en undersøkelse om behandlingstilbudet for medikamentavhengige som viste til at tilbudet for denne pasientgruppen var lite helhetlig og at mange falt mellom flere stoler i det etablerte helsevesenet. Lege og forsker Egil Nordlie konkluderte med en anbefaling om at det ”ved minst ett tiltak innen hvert helseforetak (hver region) opprettes en enhet for behandling av medikamentavhengige, slik at spesialtilbudene for disse pasientene blir mest mulig samlet. Spesialenhetene må også ha ansvar for å gi råd til allmennleger som ønsker å gi tilbud til denne pasientgruppen.” Så mitt spørsmål er: Hvor står vi nå i dag når det gjelder utformingen av slike spesialiserte tilbud?

Medikamentavhengighet behandles stort sett ved de samme tjeneste-enhetene som har ansvaret for alkohol og rusmisbruk og pasientene følger samme opplegg. Dette er greit for noen, særlig de som bruker medikamenter for å oppnå rus. Men mange av de som er avhengige av medikamenter har blitt det på grunn av feilaktig foreskrivningspolitikk innenfor helsevesenet, noe som blant annet kommer fram i en brukerundersøkelse publisert i tidsskrift for Den norske legeforening. Å betrakte slik avhengighet som rusmisbruk er i mine øyne en alvorlig ansvarsfraskrivelse som gnir salt i såret på de som har fått sin livskvalitet redusert som konsekvens. Et annet problem er at det blant pasienter som holder seg til foreskrevet dose er vanlig å undervurdere avhengighetsproblematikken og avvise behovet for et avvenningstilbud med tett oppfølging. Fastlegen blir ofte sittende med et ansvar som de mangler spesialkompetanse til å følge opp. Her er det mye urett som må rettes opp i. I dette innlegget skal jeg likevel holde meg til å prøve å lage en oversikt over hvilke spesialiserte tilbud som eksisterer. Oversikten vil jeg forsøke å bygge ut etterhvert som jeg får kjennskap til flere alternativer.

Oversikt over spesialiserte tjenestetilbud for medikamentavhengige:

Poliklinisk tilbud:

Bergen: Avdeling for rusmedisin ved Haukeland Universitetssykehus. Her utvikles det et poliklinisk gruppebehandlingstilbud til personer som ønsker hjelp til gradvis å trappe ned og seponere vanedannende legemidler. Målsettingen er å erstatte medikamenter med mer hensiktsmessige strategier for å kunne hanskes med ulike typer ubehag. Les mer om tilbudet i tidsskriftet for Den norske legeforening

Stavanger: Gruppepoliklinikken ved Stavanger DPS har et tilbud for mennesker med angst eller depresjonsproblemer som bruker B-preparater daglig. På ukentlige gruppemøter får du hjelp til nedtrapping og seponering av B-preparater og økt affektbevissthet. Deltakerne følger en individuell nedtrappingsplan. Gjenoppsnittlig varighet av behandlingen er 9-12 måneder. Kontaktperson er Torbjørg Eide Særvoll 51 91 00 80 / 95 04 50 96

Døgntilbud:

Så langt har jeg ikke klart å spore opp et eget døgntilbud for medikamentavhengige. Flere tilbud oppgir likevel at de har kompetanse på nedtrapping eller seponering av  medikamenter ved medikamentavhengighet. Pasientene deltar i samme behandlingsopplegg som alkohol og rusavhengige.

Akershus Universitetssykehus – Klosteret

Incognito klinikk

Trasoppklinikken

Borgestadklinikken Bragernes i Drammen

Flere ressurser

Tidsskriftet for Den norske legeforening har publisert en artikkel med Praktiske råd om nedtrapping av benzodiazepiner. Erfaringskompetanse.no har også gitt ut en god veileder for hvordan man kan slutte med eller redusere bruken av psykofarmaka.  På www.benzosupport.org kan man finne brukere som har organisert egne støttegrupper for å hjelpe hverandre å slutte på en trygg måte, men jeg vet ikke om slike grupper eksisterer i Norge.  Stiftelsen Rusfritt miljø  oppgir at de jobber med å innføre nedtrappingsplaner hos leger. De er dessuten opptatt av at terskelen for å skrive ut vanedannende medikamenter til mennesker med ikke-alvorlige skader, skal være mye høyere enn i dag. Brukerorganisasjonen Medisin mot piller har satt opp en informasjonsside om avhengighetsskapende medisiner og er tilgjengelige på telefon og e-post. Organisasjonen søkte om midler til å opprette Norges første ressurssenter med en tilfriskningsenhet for medisinavhengige, men fikk ikke bevilgning til dette.

Siden jeg skrev dette innlegget har helsedirektoratet kommet med retningslinjer for avrusning fra vanedannende legemidler

Vet du om flere ressurser eller spesialiserte behandlingstilbud setter jeg pris på om du skriver det i kommentarfeltet, så skal jeg føye det til oversikten.