PSYKIATRISKE LEGEMIDLER: LIVBÅT ELLER SYNKENDE SKIP?

Posted on desember 9, 2011

18


Pasienter bør informeres om risikoen for impotens og andre seksuelle problemer ved bruk av antidepressiva som Cyprexa

Hvis du føler det som et nederlag at du bruker ett eller flere psykiatriske legemidler for å klare deg gjennom hverdagen så kan du tenke omigjen nå. Omtrent 700 000 nordmenn bruker slike preparater. Psykiatriske medisiner kan redde liv. Jeg har selv møtt unge mennesker som har prøvd å ta livet av seg for så å greie å klamre seg til livet med medisiner som livbåt. Dessverre har jeg også møtt mange som fikk resept på medisiner uten i utgangspunktet å ha en særlig alvorlig lidelse. Konsekvensen for noen av dem var at bivirkningene over tid ble verre enn den opprinnelige lidelsen. Diabetes, angst, depresjon, hodepine, hukommelsesvansker og seksuelle problemer er noen av disse bivirkningene. Livbåten i disse tilfellene virket mer som et synkende skip. Sjelden hadde de blitt informert om mulighetene for disse bivirkningene før de begynte behandlingen.

Rundt 80 prosent av psykiatriske legemidler skrives ut av fastleger. Og her tror jeg det ligger et stort problem. Når psykologer tar imot en pasient bruker de flere timer på å gjøre en grundig utredning av problemenes art. Og utredningen stopper heller ikke der ettersom mer informasjon vanligvis kommer for en dag idet relasjonen blir tryggere. En nøye utredning er viktig hvis man skal identifisere hvordan livsstil, stress, traumer, søvnvaner, mosjon, kosthold, konflikter, arbeidsmiljø, familierelasjoner, hormoner, sykdommer, og bruk av medisiner, plantemedisiner, stimulanter, alkohol og andre rusmidler virker inn på pasientens psykiske helse. Først da kan man tilrettelegge en helhetlig tilnærming til behandlingen. Fastleger har ikke spisskompetanse på slike utredninger og heller ikke tilstrekkelig tid til rådighet. Nøyer man seg med å spørre etter symptomer blir psykiatriske medisiner det mest logiske skrittet for å bli kvitt symptomene. Hva er din erfaring? Hadde legen din tid til å gjøre en grundig evaluering av din situasjon før du fikk skrevet ut medisiner? Og fikk du diskutert mulighetene for bivirkninger?

Psykiatriske legemidler er i utgangspunktet ikke farligere enn andre typer medisiner. I det hele tatt er det egentlig ikke noe kvalitativt skille mellom psykiatriske og somatiske medisiner. De samme preparatene brukes på tvers av slike kategoriseringer. Benzodiazepiner (som Valium, Stesolid og Sobril) brukes for eksempel i behandling av angst, epilepsi og muskelkramper mens SSRI antidepressiva (Cyprexa, Cipralex, Zoloft) brukes i behandling av depresjon, angst, kroniske smerter, og for tidlig sædavgang hos menn. Men det at det ikke er noe skarpt skille mellom somatiske og psykiatriske medisiner betyr ikke at psykofarmaka er ufarlige. Ta fram et hvilket som helst pilleglass fra medisinskapet og du vil finne en liste over mulige bivirkniger som kan skremme vettet av de mest sindige. For ikke å snakke om hva som kan skje hvis du tar mer enn angitt dose. Likevel gir medisiner som bare brukes sporadisk og ved behov, sjelden alvorlige bivirkninger.

Denne 60-talls reklamen for Valium virker sjokkerende nonsjalant utifra det vi nå vet om bivirkningene.

Problemet med behandling av psykiske lidelser er at medikamentene lindrer symptomene uten å kurere lidelsen, og medisinene må derfor ofte brukes kontinuerlig i lang tid. Kontinuerlig bruk av medisiner gir økt fare for skadevirkninger og noen av disse kan bli permanente. Visste du for eksempel at langvarig bruk av benzodiazepiner kan forårsake depresjon, angst, panikkanfall, lærevansker, dårlig hukommelse, hodepine, trøtthet og svimmelhet? (Les mer her). Uansett hvor dårlig du føler deg og hvor mye det virker som du har behov for medisinene, så føler de fleste seg bedre når de slutter å bruke benzodiazepiner – så lenge dette skjer ved gradvis nedtrapping. Slutter man for brått kan man derimot få alvorlige abstinenssymptomer. Du trenger heller ikke slutte med medikamentet for å få abstinenser. Slike symptomer kommer ofte når det nærmer seg neste dose.

Når det gjelder antidepressiva av typen SSRI (e.g. Cyprexa) får flertallet av brukerne problemer med seksuallivet. De mest vanlige problemene er nedsatt seksualdrift, impotens, manglende evne til å nå orgasme eller forsinket sædavgang. Det er også nå kjent at omtrent en fjerdedel får mer uvanlige symptomer som manglende følsomhet i kjønnsorganene eller orgasme som virker mekanisk og ikke vekker lykkefølelse. De fleste symptomene forsvinner i løpet av få måneder etter at behandlingen med antidepressiva er avsluttet, men for noen ser endringene ut til å være permanente. (Les mer her). De siste par årene har det også blitt kjent at de samme medikamentene kan gjøre det vanskeligere å få barn. Menn får betraktelig økning i DNA skade på sædceller og dette reduserer fruktbarheten. Ved alvorlig depresjon er vanligvis sex og det å få barn det siste man tenker på, så disse bivirkningene blekner i forhold til lidelsen. Men når antidepressiva skrives ut til unge menn for å behandle sosial angst kan man lure på hva problemene med seksualiteten kan komme til å gjøre med denne angsten. Hvis antidepressiva hadde vært det eneste behandlingsalternativet var saken annerledes. Men det fins mange gode alternativer. 

Langtidsbruk av antidepressiva og nevroleptika (antipsykotiske medisiner) henholdsvis dobler og tredobler faren for å utvikle diabetes. (Les mer her og her). Det har lenge vært antatt at pasienter med schizofreni må bruke nevroleptika hele livet og det er denne informasjonen som viderebringes pasientene med stor overbevisning. Men et 15 års oppfølgingsstudie fant at schizofrene som sluttet med nevroleptika innen to år fungerte noe bedre og hadde flere symptomfrie perioder enn de som fortsatte medikamentell behandling.

På bakgrunn av denne informasjonen mener jeg at hvis psykiatriske medisiner skal fungere som en livbåt og ikke et synkende skip kreves det en oppruskning i dagens tilnærming til psykiske lidelser. Hva tenker du?